Nye skatteregler styrker ikke rettssikkerheten!

Nye skatteregler styrker ikke rettssikkerheten!
NARF har engasjert seg sterkt i forbindelse med forslaget til ny skatteforvaltningslov som nå er til behandling i Finansdepartementet. I den forbindelse har advokat Per-Ole Hegdahl skrevet vedlagte leserinnlegg i Dagens Næringsliv.

Forslaget om nye saksbehandlingsregler i skatte- og avgiftssaker som nå er på høring, skal beskytte skattytere og virksomheter mot at staten opptrer som «Goliat mot David». Finansdepartementet hevder at de foreslåtte regler er en videreføring av gjeldende regelverk som i større grad vil ivareta skattyternes rettssikkerhet. Påstanden er i beste fall misvisende på flere punkter.

Ny lov kan umiddelbart vekke morsfølelsen til flere når vi i innledningen leser at; «Hovedformålet med forslaget er å øke tilgjengeligheten for brukerne gjennom et helhetlig, systematisk og oversiktlig regelverk.» Det hele toppes med søt musikk når det presiseres at; «Dette vil styrke skattyternes rettssikkerhet.» Det er likevel oppsiktsvekkende at departementet ikke har bedre innsikt i hva som er skattyternes utfordringer. Desto viktigere blir det da at politikerne våre bidrar til at «David» ikke også må sloss med bind for øynene når «Goliat» stiller til kamp.

I forslaget til ny skatteforvaltningslov er følgende forhold kritikkverdige:

• Straff uten skyld
I regelverket foreslås det at skattytere skal kunne straffes uten at de er å bebreide for eventuelle feil. Dette til tross for at det er et grunnleggende vilkår for å kunne ilegge straff at det også er utvist skyld. Vi skattytere aksepterer ikke å bli straffet for hendelige uhell. Mulig at departementsfolk aldri gjør feil, men vi andre er bare mennesker. For oss er det bare den som ikke gjør noe, som heller ikke gjør feil. Vi skattytere krever å bli sett på som lovlydige skattytere, så lenge vi gjør så godt vi kan. Tilleggsskatt må kun ilegges de straffverdige handlingene.

• Veiledningsplikt
I nytt forslag til regelverk er skatteetaten kun pålagt veiledningsplikt dersom «arbeidssituasjonen tillater det». For oss skattytere er plikten til å innrapportere skatt og avgift på korrekt måte og med riktig beløp, krevende. Det faktum at skatte- og avgiftsreglene endres kontinuerlig gjør ikke rapporteringspliktene enklere. Hvordan er det da mulig å bestemme at veiledningsplikten skal begrenses til hva arbeidssituasjonen tillater? Er det ikke åpenbar bedre forvaltningsskikk å veilede i forkant, fremfor å kontrollere og sanksjonere i ettertid?

• Endringsadgang
Skatteetatens rett til å endre skatteoppgjøret er i dag begrenset til 2 år der skattyter har gitt alle riktige og fullstendige opplysninger. Hvilken styrking av rettssikkerheten er det når skatteetaten nå foreslår å utvide endringsadgangen til hele 5 år? Mulig at skatteetaten er så ineffektive at de ønsker å kunne vurdere skatte- og avgiftsspørsmål i 5 år før de kontakter skattyter, men det holder ikke. Vi krever at skatteetaten jobber mer effektivt, har bedre kontroll-verktøy og -rutiner, og jobber så målrettet at vi i det minste kan legge saken bak oss når det har gått 2 år fra vi har gitt alle opplysninger.

• Passivitetsregler
Saksbehandlingstiden i skatteetaten har i den senere tid vært kritisert i flere saker. Domstolene har slått ned på de tilfeller der skatteetaten har latt en sak ligge i 5 år eller mer. At skatteetaten må bruke tid på å behandle store og komplekse saker er forståelig. Det vi ikke kan akseptere er at saker blir liggende uten at det også jobbes med saken. Lovfestede passivitetsregler ville ha styrket rettssikkerheten og samtidig bidratt til at skatteetaten jobber med «ferskvare». Dette er også et forhold vi får håpe at politikerne våre ser behov for å lovregulere.

• Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
I nytt regelverk åpnes det opp for at tvangsmulkt og overtredelsesgebyr kan ilegges for samme forhold. For skattytere er det utfordrende å skille mellom de to typer sanksjoner. Uansett oppleves det som urimelig at samme forhold kan sanksjoneres to ganger. Her bør lovforslaget både endres og klargjøres.

I de foreslåtte saksbehandlingsregler for skatte- og avgiftssaker er det viktig at reglene er balanserte og rimelige. Ikke bare er dette et prinsipp som også er forankret i grunnloven, men det er et prinsipp som må vektlegges for at vi som faller inn under regelverket også skal motiveres til å opptre åpent og lojalt. Samarbeid og transparens forutsetter større grad av likebehandling, bedre og raskere veiledning og saksbehandling, samt færre sanksjoner som ilegges den lojale skattyter. Skal målet om bedre rettsikkerhet nås må ny skatte-forvaltningslov både vekke sterkere morsfølelser og spille opp med søtere musikk.

KILDE: NARF